Hjelp

Under ligger svar på ofte stilte spørsmål, hvis det er noe du lurer på så vil du som oftest finne svar på dem her

Hvilke tak egner seg for solcelleanlegg?
Solceller kan monteres på alle typer tak og de fleste takdekker. Det går også fint å montere dem på vegger. Montering på vegg regnes som fasadeendring og dette må søkes om i de fleste kommuner.
Hva bør jeg sjekke før jeg kjøper solcelleanlegg?
Sjekk at du har et stort og skyggefritt tak. Se opp for skygge fra trær, skorstein, flaggstenger, nabohus, høyblokker og telefonstolper. Taket bør helst vende mot sør, men sør-øst og sør-vest virker også bra. Tenk over hvor sola står opp og går ned, også vinterstid.

Tenk over om du trenger å skifte takstein før du monterer større anlegg. Husk at et solcelleanlegg godt kan vare i over 30 år. Kanskje kan det være lurt å investere i bygningsintegrerte solceller. Litt dyrere, men man slipper å kjøpe nye taksteiner.

Hva skjer med strømmen jeg ikke bruker selv?
Strømmen mates tilbake på strømnettet. Netteieren registrerer hvor mye strøm du mater inn på nettet og varsler strømleverandøren om dette. De fleste strømleverandører tilbyr å kjøpe overskuddsstrømmen til 1kr/kWt opptil 5000 kWt i året.
Bør jeg kjøpe batteripakke til huset?
Dagens solcelleanlegg til bolig bruker ikke batterier som pĂĄ ei hytte. Strømmen fra sola og solcellene brukes «der og da». Samtidig reduseres forbruker fra nettleverandøren (LOS, Hafslund, Lyse…) tilsvarende. Imidlertid vil store og lønnsomme batteripakker komme pĂĄ markedet om noen ĂĄr.
Hvilken inverter skal jeg velge?
På blogginnlegget vårt Lær mer om solcelleanlegg kan du lese mer om forskjellen mellom strengeinvertere opg mikroinvertere. Trade Winds avbefaler mikroinvertere til anlegg under 4-10 kWp. Strengeinvertere kan lønne seg på større anlegg.
Hvor lang tid tar det ĂĄ nedbetale solcelleanlegget?
Når du regner ut hvor lang tid det tar å betale ned et anlegg kan det være lurt å tenke på hvordan strømprisen kan utvikle seg i fremtiden. Mange regner med at den vil stige i årene som kommer. Noen av årsakene til dette kan være; eksport via nye kabler til kontinentet, opprusting av eksisterende anlegg, ny strømmåler, introduksjon av effektpris (omtrent som rushtidsavgift) når husstanden bruker mye strøm. I Norge er den for tiden ca 1 kr pr kWtime. I Danmark er Tyskland er den f.eks ca kr 2,50 pr kWtime.
Hvor mye kan jeg fĂĄ i Enova-tilskudd?
Enova gir deg opptil 28 750,- i støtte for å installere solcelleanlegg. Du får da 10 000,- for installasjonen + 1250,- pr kW installert effekt, opptil 15 kW. Her kan du lese mer om Enovatilskudd; https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/solenergi/el-produksjon-/
Hva er Plusskundeordningen?
Som plusskunde inngår du en avtale med netteier som lar deg levere overskuddsstrøm tilbake på strømnettet. Du kan da selge overskuddsstrømmen til en strømleverandør og du betaler ikke nettleie for den selvproduserte strømmen du bruker selv. Strømleverandører har ulike tilbud for kjøp av overskuddsstrøm, og flere og flere tilbyr nå å kjøpe strømmen til 1kr pr kWt.
Her kan du lese mer om plusskundeordningen; https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/nettjenester/nettleie/tariffer-for-produksjon/plusskunder/
Hvor mye kan jeg forvente ĂĄ produsere?

For å beregne årsproduksjonen av anlegget kan en som tommelfingerregel gange installert effekt med 1000. Dette er fordi vi i Norge har i gjennomsnitt 1000 soltimer i året. En kan med andre ord forvente å produsere ca 1000 kilowattimer i året for hver kilowatt installert effekt. For en mer nøyaktig beregning kan en bruke dette verktøyet; http://re.jrc.ec.europa.eu/pvg_tools/en/tools.html

Vi hjelper deg gjerne med dette.